hits

Tilbakemeldinger om Tryllekino-stunder

Hei, alle sammen!

Jeg hper dere har hatt en fin sommerferie! Selv om sommeren nettopp er slutt, er hsten allerede i full gang hos meg.

Med denne hilsenen vil jeg ta et lite tilbakeblikk og fortelle litt om tilbakemeldingene jeg har ftt om Tryllekino-stundene.

 



 

I lpet av skoleret 2015/2016 var jeg p besk i mange barnehager, men ogs p smskoler og p Cinemateket. vre sammen med elever med spesielle behov var ogs helt fantastisk. I tillegg fikk jeg gleden av vre med p en katolsk familiehelg og ha noen flotte turer med venner hvor vi brukte Tryllekino.

I dette blogginnlegget har jeg samlet de mest typiske tilbakemeldingene jeg har ftt etter ha hatt ca 40 Tryllekino-stunder med bde barn og voksne.

99 prosent av tilbakemeldingene var positive og dette fler jeg bekrefter at Tryllekino er noe som svel barn som voksne blir glade i.De positive tilbakemeldingene som jeg har ftt, er veldig viktige for meg og er hyggelige lese dem. Alle er tydelige og sterke. En liten bukett av dem flger her:

"Tryllekino gir en bit av kulturarven og tar vare p eventyr og sang"

"Tryllekino gjr hytlesingen magisk og effektiv."

"Barna ble helt fenget - de minste kunne sitte rolig 30 minutter!"

"Barna ble med, de satt helt stille og rolige, til og med de som ellers er ganske urolige."

"Mrket hjalp med holde fokus p bildene."

"Mrket bidrar til en rolig og magisk stemming."

"Det var en fin opplevelse bde for barn og voksne."

"Tryllekino gir trygge rammer"

"Tryllekino er en trygghetsskapende aktivitet"

"God voksentetthet hjalp med f ro."

"Det var veldig fint sitte sammen med barna. En slik aktivitet styrker relasjonen mellom voksne og barn." 

"Tryllekino er  veldig enkelt sette igang, kjapp, man kan spare tid."

"Tryllekino er et veldig stort hjelp for alle ansatte som ikke vil/tr  lede samlingsstund."

"Tryllekino er et veldig stort hjelp for minoritetssprklige ansatte"

"Det var en rolig og fengende aktivitet med hyt konsentrasjonsniv."

"Sakte bevegende bilder er veldig bra, de bidrar til den magiske opplevelsen."

"Tryllekino passer for de aller minste ogs. De kunne absolutt flge med."

"Bildene var veldig fine - de fanger oppmerksomheten."  

"Merkelig at det urolige barnet satt helt stille og kunne absolutt flge med"

"Bildene gjr det tydelig hva sangen / historien handler om"

"Barnetegningene var veldig fine. Barn elsker barnslige illustrasjoner/design - for eksempel boka Bukkene Bruse p badeland."

"De store bildene var veldig fine. Alle kan se p og de er veldig fengendeDet er en fin mte formidle historier med strre bilder, da er det lettere snakke om."

"Barn som kan veldig lite norsk er ogs med fordi det skjer noe visuelt med Tryllekino hele tiden."

"Barnetegningene var veldig fine og unike. De kunne vre inspirasjon til tegning, samtale, dramatisering."

"Tempoet var bra. Det er gy med sakte bevegende  bilder."

"Det var en veldig fin opplevelse p barnas niv. Man kunne flge barnas tempo."

"Med Tryllekino kunne barna forst hvordan et analogt verkty kunne fungere."

"Et sjarmerende retroapparat passer godt til ta vare p velkjent, klassiske sanger og eventyr. De hrer til kulturarven vr."

"Det unike med Tryllekino er at barna kunne kjenne hele konseptet fra tegning til hytlesing. Celluloidfilmene er fysiske gjenstander, ikke abstrakte."

"Det kan vre en intellektuell utfordring for barna forst sammenheng mellom de sm og de store bildene som er projiserte p veggen."

"Den analoge lysbildeframviseren var veldig gyal."

"Det var fint se bde p bildene og p tekstene, bde for barn og voksne. Barna mter bilde og skriftlig tekst samtidig og voksne kan lese sangtekster, som er en stor hjelp til kunne synge med."

"Barna likte sangene veldig godt. De kunne flge med og synge. De opplevde mestring og de hadde mye snakke om, for eksempel Dyrene i Afrika."

"I tillegg til en fin opplevelse var det ogs mye pedagogikk i Tryllekino-stunden. Barna ble kjent med mange nye ord og de ble engasjerte og motiverte til uttrykke seg."

"Det at barna ble engasjert, er engasjerende for de voksne ogs."

"Det traff veldig med sangene som var kjente fra fr, og tulleversjonen av B, b lille lam var ogs fin."

"Det var en fin struktur. En sang ledet til den neste."

"Eventyret Nepa hadde ogs et fint, gjentakende mnster som bidro til trygghet, og det var innfring i bruk av preposisjoner: katta dro i bikkja, bikkja dro i datterdattera"

"Felles kulturell opplevelse skaper samhold."

"Tryllekino kan bidra inn i med arbeid knyttet til sprkutvikling, begrepsforstelse, bokformidling og visualisering av sanger og tekst."

 

"Det hadde vrt fint ha Tryllekino ofte i barnehagen, med forskjellige barnegrupper, med flere sanger og temaer som dukker opp i lpet av ret: meg selv, rstider, vennskap og kjente sanger og eventyr."

 

Det viser seg at Tryllekino kan engasjere bde barn og voksne, og disse tilbakemeldingene er helt ndvendige for meg g videre med konseptet mitt.

 

1 % av tilbakemeldingene som varslet om tabbene som en vellykket Tryllekino-opplevelse m unng:

- ikke mrkt nok rom svekker konsentrasjonen og opplevelsen/innlevelsen

- en blanding av sm og store barn gjr det vanskelig finne riktig rytme

 

Jeg er takknemlig for disse tilbakemeldingene, fordi akkurat disse hjalp meg til ta et skritt videre og videreutvikle Tryllekino slik at det blir en strlende opplevelse for alle.

 

  1. Det trengs en god blending av rommet.  Om det ikke finnes, m man bruke et sted som ikke har store vinduer, fordi uten mrke fungerer Tryllekino ikke. (I vintertiden er det ikke s vanskelig ha god blending - Tryllekino er frst og fremst en vinteraktivitet)
  2. En stor, felles samling fungerer ikke s bra med Tyrllekino. Det er viktig ha mindre grupper (enten max 9-11 barn fra smbarnsavdelingen, eller max 15-18 barn fra storbarnsavdelingen).
  3. Det er ikke lurt  blande de forskjellige aldersgruppene. Men urolige barn kan absolutt bli med! 

 

Etter at jeg tok disse forholdsreglene og fulgte dem, fungerte Tryllekino strlende.

Alle later til ha innsett at Tryllekino ikke er et stort "show", men heller en slags "ikke-brkete- hverdagsmagi" som fungerer best innenfor de gitte rammer.

Tusen takk til alle som jeg var sammen med!

 

 

De er borte. Uten spor.

   Det var ikke vanskelig sp at den ungarske  Sauls snn  skulle vinne Oscar for beste fremmedsprklige film.*  I den anledning vil jeg dele noen av mine minner og tanker i forhold til jdedom og Holocaust. Jeg vil ogs si litt om selve filmen.

 

 

   Da jeg var en ung og naiv student, var jeg en stund fristet av tanken p skrive masteroppgaven min i historie med den ungarske jdedomen som innfallsvinkel. Jeg ruslet derfor bort til det jdiske arkivet i Budapest, og p veggtavlen i annen etasje fikk jeg ye p en annonse med sm bokstaver: "Psykologisk spesialisttjeneste for Holocaust-overlevende og familiemedlemmer". I det samme flte jeg hvordan virkeligheten formelig ga meg et slag i ansiktet. Det var med smerte det gikk opp for meg at det er en hel verden som skiller dem og oss - og slik kommer det til forbli.  Der er de, jdene, med sine usigelige trauma, og her er vi, ikke-jdene, med vr manglende evne til fatte hva som virkelig har skjedd. Denne avstanden kan vi ikke annet enn akseptere som et faktum.  

     Lszl Nemes og hans team kom med en film som n har gjort det mulig formidle traumaet fra Holocaust, et traume som strekker seg over flere generasjoner. "Sauls snn" kommer inn her og bygger p en mte en bro over stupet og inviterer til samtale. Gjennomfringen av en slik bragd ligger i mestre en rekke deloppgaver. Det krever blant annet at man evner utarbeide detaljer til punkt og prikke. Regissren sier i flere intervjuer at han har lrt triksene av den ungarske Bla Tarr, som var hans mentor.

   I min kommentar til filmen fokuserer jeg her bare p en spesiell krets av motiver, nemlig de som skisserer mnstret for familien. Jeg leter etter svaret p sprsmlet om hva slags betydning disse motivene har, og jeg sker se hvordan disse kan bidra til tolkningen av filmen som helhet.

 

Foto: Facing history and ourselves

 

  
   Filmens tittel, "Sauls snn", skaper en sterk forventning om at vi skal f se et ekstraordinrt forhold mellom far og snn. Scenene, som viser Saul og den dde gutten sammen, hrer til nkkelscenene. Sauls ansikt blir levende i disse scenene og han m snappe etter pusten. Han vasker barnet mt og varsomt. Han folder sammen sin egen jakke og legger den under guttens hode. Kledet, som sjuler gutten, ordner han slik en mor rer sengen for sitt syke barn.  

   Av dialogen lyder det imidlertid usannsynlig at det virkelig er hans egen snn.

 

 

   Da fangelegen spr Saul om han er i slekt med gutten, svarer ikke Saul. Han snakker om "et ddt barn" til rabbien, men p sprsmlet om hva barnet heter, blir han svar skyldig. P Abrahams pstand om at han ikke har noen snn, reagerer han med forsvar. Deretter fyer han til: "Han er ikke mine kones barn". Men p det pflgende sprsmlet om nr han s ham siste gang, flger igjen en ny stillhet. Vi i salen inngis med flelsen av at vi her blir vitne til en lgn - muligens en livslgn.

    Kanskje kan han ikke, og kanskje vil han heller ikke, forklare hvorfor dette barnet er s viktig for ham. Sannsynligvis ser han gutten for frste gang da han finner gutten i obduksjonsrommet. Saul vet ikke en gang sikkert om gutten var ungarsk. Hva er det Saul ser i denne gutten?

   Fra vr plass i salen fornemmer vi hvordan gutten blir viktigere for Saul enn hans eget liv.  Hva er imidlertid den bakenforliggende drivkraften som beveger Saul?

 

 

 

     En av de mest uforglemmelige scenene er "mtet" mellom disse to.

 

    Saul hrer hostelyder og hvisking. Like etterp hrer han tyske kommandoord om legge gutten p benken. Denne gutten lever - mot alle odds - fortsatt. Saul str p avstand og observerer det som n utspiller seg. Scenen, som skiller seg fra den vanlige massakren, kan vi anta plutselig blir virkelighet for ham. Det er som om han plutselig har vknet fra dvalen og det har gtt opp for ham hvor han er og hva som har skjedd rundt ham. Da vi hrer de tyske ordene gut, knytter vi sammen nevene.

   I denne lyssky scenen identifiserer Saul seg kanskje med sine kamerater fra Sonderkommando, og han ser p dem utenfra, hvordan de igjen blir avmektige  assistenter til et nytt drap. Men det kan ogs vre at han identifiserer seg med gutten, for gutten og han har felles skjebne: de er begge to "ofre, som har sluppet unna", som bare har ftt en liten forlengelse av livet, og det finnes ingen, absolutt ingen, som kan komme dem  til unnsetning.

     Det kan ogs vre at det er en dempet og usikker stemme i Saul: "Vr meg ndig." "Vr meg ndig siden jeg ikke har stormet bort til deg og dyttet vekk den hvite frakken, og siden jeg ikke har kvalt ham med mine bare hender." "Tilgi at jeg er en feiging og at mitt eget liv er viktigere en ditt." "Vr meg ndig og gi meg en sjanse til, en siste sjanse. Fra n av skal jeg passe p deg. Jeg lar det ikke skje at du blir skjendet ogs i dden."

     Eller er det heller et nske om hre sammen med noen igjen? En slags naturens orden, som sier at det ikke er mulig leve uten kjrlighet? Byer seg og flger dette budet? 

     Hvem andre kunne han knytte seg til, og hvem andre kunne han bli glad i, han, som er en av Sonderkommandos-fangene, som har mistet alt, som er snytt og narret, som ble fratatt sin menneskelighet? Hvem andre enn en dd gutt, som han kaller "sin snn"? Det kan vre lettere for Saul hvis gutten ikke er hans egen snn.

    Uansett har Saul bestemt seg for at den eneste meningsfulle handlingen  i denne absurde verden som en ddsleir er,  s er det ta vare p den dde gutten og gi ham en verdi begravelse. Dette skaper en sterk imaginr "far og gutt"-relasjon.

 

 

   I tillegg til "far" og "gutt" kommer "moderskapet" ogs til syne i filmen.

   Gjennom lydene av industrielle drap, kan vi hre grten til kvinner og barn. Dette fester seg i sinnet vrt. Vi fr ogs hre ordet "mor" i noen sammenhenger. Den visuelle effekten av et ammende bryst med rde brystvorter foran Saul, er uforglemmelig. Snart blir et annet bilde ogs synlig: mellom de dde ligger en kvinne i fosterstilling. Det vekker assosiasjoner om graviditet og det vente barn. 

    Nr selve ordet "familie" blir sagt hyt av en Sonderkommando-fange i denne kommentaren: "Her er vi, som en familie" - fler vi det som om en bombe eksploderer. Ordet "familie" lyder dissonant, uten kontekst; det skaper et langvarig ekko.

    Hvis vi samler disse sm motivene, som puslebiter, er det kanskje  ikke for dristig konkludere at Saul og hans snn, sammen med det kvinnelige prinsipp, lager en fragmentert, uklar representasjon av en  "aldri-eksisterende" familie. I et milj, hvor det i bakgrunnen skjer massedrap, m vi tolke begrepet "aldri-eksisterende" slik: "som om det har aldri eksistert". Av dette flger at det heller ikke er mulig rekonstruere. 

 

 



Foto:  Utstilling i Auschwitz  - Lszl Rajk. (Scenograf i Sauls snn)

 

 

     Saul holder fast i gutten, som hans siste halmstr. Gutten, i dden, har n viktig rolle. Han skaper identitet for Saul og dermed danner gutten Sauls grunnleggende rett til eksistere. Dette har stor betydning i et milj hvor individet uten referanser er fratatt sine attributter, hvor det har blitt totalt meningslst. Dette imaginre familie-bndet er vesentlig for Sauls sjelelige overlevelse. I tillegg skaper samhrigheten en imaginr beskyttelse  rundt dem.

    Det at Saul kunne definere seg selv utelukkende i et kjrlighetsforhold, blir tydelig ogs i den siste scenen. I ansiktet hans kommer sakte, men sikkert et smil, som resultatet av det akseptere og bli akseptert. Dette ser vi nr blikket hans mter blikket til den andre, levende gutten.

     Familiemotivene som gjennomsyrer filmen str foran oss sterke, men fragmenterte, delvis usynlige og halvveis dde, halvveis levende. Gjennom disse motivene blir vi koblet til vr dypeste identitet og vre emosjoner, noe som frst og fremst kan beskrives gjennom flelsen av frustrasjon og angst.

    Via opplevelsen som filmen gir oss, blir vi selv til en viss grad brere av hemmeligheter. Grusomhetene i Auschwitz, som har blitt et abstrakt og ubegripelig fenomen gjennom tidene, havner p et nytt, fattbart niv. Sjelens dypeste, mest arkaiske hemmeligheter rykker inn i blodomlpet og gjr noe med oss. 

    Vi str i skoene til Saul og vi kan ikke gjre annet enn g sammen med ham p de hemmelige veiene i hans uendelig ensomhet. Som en liten trst kan vi oppleve nrhet og kraften som utlses gjennom empati.

 

 

Liker du dette? Del gjerne videre! :)

*

Her kan du se hvordan Lszl Nemes takker for Oscar prisen.

 

Bilde om regissren Lszl Nemes og skulespilleren Gza Rhrig med Oscar
 

Juletanker om sosial integrasjon

Jeg er veldig glad og takknemlig for at Damms Antikvariat nsker vise Tryllekino i utstillingsvinduet sitt.

  


 

 

Utstillingen viser en smakebit av samarbeidet mellom Tryllekino og Real Pearl Foundation som omhandler temaet sosial integrasjon. 

Utstillingen viser lysbilderullen "Advent / Jul" som inneholder spesielt utvalgte norske tekster. Tekstene er oversatt fra norsk til ungarsk av dramapedagog Viktoria Kaposi. 

Lrerne og elevene ved Real Pearl Foundation i Ungarn har laget illustrasjoner til tekstene. Illustrasjonene har s blitt satt sammen med tekstene. Neste trinn er trykke innholdet p celluloid film i laboratorium i Ungarn.

De ferdiglagde lysbilderullene er i bruk her i Norge for hytlesing for barn.

Real Pearl Foundation er internasjonalt anerkjent for sitt vellykkede arbeid med romfolk. En av hovedhensiktene med Tryllekino er fremme sosial integrasjon i det norske flerkulturelle samfunnet.

Real Pearl Foundation og Tryllekino er skjnt enige om at for oppn en vellykket sosial integrasjon er det pkrevd at man gr inn i detaljer, og integrasjonsprosessen bestr av en mysommelig prosess hvor man m jobbe systematisk over tid - bde i fellesskap og med enkeltindividet. Vi lever i et digitalt samfunn der nrhet og oppbyggingen av solide relasjoner lett kan komme i andre rekke. Gjenstandene p utstillingen gir oss en pminnelse om at det er den menneskelige faktoren som er hovedkilden og den viktigste ressursen vi har for skape og bygge opp noe nytt sammen.

Tryllekino handler om hele mennesket. Integrasjonen vil mislykkes dersom vi tar utgangspunkt i kun n del av oss. Vi m tenke helhetlig, og dette tar Tryllekino p alvor.

Jeg har en drm om at lysbilderullene kan skape leselyst hjemme hos alle folk, svel som i skoler, barnehager og i institusjoner. Alle barn fortjener gode opplevelser som Tryllekino. Det er en glede skape magiske, fantasifulle stunder sammen med barna. 

 

Jeg vil med disse tankene nske mine lesere en fantasirik og eventyrlig jul.

 

 

 

Kvalitet i barnehagen for de minste barna - internasjonal konferanse

"Kvalitet i barnehagen for de minste barna" -"The Early Years - Why Quality of Day Care Matters"var en viktig og interessant konferanse.

Viktigheten av konferansenkom fram blant annet gjennomat H.K.H. Kronprinsess Mette-Marit og barneombod Anne Lindboe markerte starten p konferansen.

Turid Suzanne Berg-Nielsen, professor i psykologi, forteller i denne videoen hvorfor fokus p kvalitet i barnehagen for de minste barna er viktig.

Jeg var s heldig at jeg kunne delta p konferansen. Det varen god stemning underveis i konferansen, og som deltaker opplevde jeg f en dyp innfring i hva "Kvalitet i barnehagen" innebrer sett fra ulike vinkler innennorsk og internasjonal forskning. I dette blogginnlegget vil jeg n bare fokusere p foredragene av Jay Belsky Ph.D.,fordi jeg synes at temaene han snakket om var veldig relevante i forhold til ulike aspekter ved Tryllekino.

Belsky snakket om viktigheten av kvaliteten ibarnehagefra tointeressante vinkler.

I sittfrste foredrag: "Short- and Long-term Effects of Quality of Day Care on Child Development"rettet han skelys motde omrdene hvor barn kan blimest pvirket av kvaliteten i barnehage. Han ppeker at disse omrdene var de kognitive og de sprklige ferdighetene hos barn.





I det andre foredraget sitt: "For whom the bell tolls: Which children are affected by their child-care experience?"presenterte han en bevisfring for athysensitive barner blant de barna som har sterkest reaksjoner p kvaliteten i barnehagen - p godt og vondt.



Belsky, som er kjent som ekspert i "Differential Susceptibility hypothesis" ,mener athysensitive barn sliter mest i drlige relasjoner, men de er ogs de som utfolder seg p det hyeste nivet under visse betingelser. De andre - "lvetannbarn" - klarer seg ganske bra, uansett kvalitet. Sprsmlet jeg vil stille er om dette kanskje innebrer at barnehagene burde fokusere i strre grad p nettopp denne gruppen med hysensitive barn?


Jeg er srlig ivrig for temaet fordi jeg synes at Tryllekino kunne fungere som et strlende tiltak for hysensitive "orkidbarn" i barnehage.

Jeg har funnet temaet s viktig og interessant at jeg leste flere artikler rundt dette og n vil jeg dele noen av de mest interessante her:

"Du husker kanskje begrepet lvetannbarn? Barn som klarer seg til tross for store belastninger. Som lvetannen som springer ut gjennom asfalt. I den nye teorien dukker et nytt bilde opp: Orkidbarn. Lette skade, men ogs med stort potensial. De samme genene som er forbundet med antisosial og selvdestruktiv adferd, ser ogs ut til ligge bak tilpasning og suksess." - sitat fra en av de artiklene nederst:

Hysensitive barn er som alle andre barn. Bare mer

Orkidebarna - ekstreme muligheter

Tiltak i forhold til hysensitive barn i barnehagen



Lansering av tryllekino.no :)

Kjre venner, jeg har nettopp lanserthttp://tryllekino.no!








P denne nettsiden kan dere f informasjon om en ny mulighet til lese hyt for barn. Jeg hper at mange av dere finner nettsiden min nyttig og interessant.
Lik gjerne Tryllekino p facebook ogs, og legg gjerne igjen en hilsen eller kommentar!

Hilsen, VIktoria

"Tresprklige barn"

Selv om "tresprklige barn" som begrep/problematikk ikke finnes i den norske faglitteraturen (i hvert fall har ikke jeg funnet noe p norsk - bare p engelsk: "Trilingual child") - i virkeligheten finnes det mange tresprklige barn.




For disse barn er det en ekstra utfordring mestre sprkene sine!

Jeg har lagt utnoen bilder av snnen min p facebook-siden til Tryllekinohvordan han leser med stor glede og konstentrasjon p tre sprk n.

Lik gjerne Tryllekino p facebook og legg gjerne hilsen eller kommentar!

Hilsen, Viktoria

Gode nyheter - gratulerer til Nra Ritk

To viktige og gode nyheter idag:

Nra Ritk og Real Pearl Foundationfungerer bra igjen. De har pnet ny bankkonto og fikk mye hjelp fra sivilsamfunnet og andre store aktrer.

P facebook-siden hennes sier hun takk med disse to bildene:









Den andre gode og viktige nyhet er at Nra har ftt en stor internasjonal pris for sosialt entreprenrskap. Hun ble medlem avAshoka organisasjonen.

Du kan se den inspirerende videoen om historien til Ashoka her.

Gratulerer masse til Nra Ritksom er en stor inspirasjon for meg!

Real Pearl Foundation er i krise

Dessverre fikk jeg drlige nyheterom enbank-skandalei Ungarn.

Etter revis med hard jobbing og fantastiske resultater erReal Pearl Foundation i krise.

Jeg har gjort hva jeg kunne gjre - og n er det opp til vennene og sivilsamfunnet srge for at Nra Ritk og kollegaene deres kan fortsette i jobbene sine.

Vil du vre med? Du kan kontakte meg p e-post adressen: viktoria.kaposi@gmail.com

Tusen takk, hilsen, Viktoria



GOD JUL OG GODT NYTT R

Kjre leserne mine!

Jeg nsker dere alle en riktig god jul og et godt nytt r med disse to bildene fra Real Pearl Foundation, Hungary. (Ungarn)





Selv om jeg har blogget p en god stund, skjer det mye bak kulissene.

Vi planlegger blant annet et kurs for lrere i visuell kommunikasjon med Nra Ritk her i Norge.

I tillegg har jeg bestilt "Advent / Jul" lysbilderullen p nytt fordi jeg ikke har vrt helt fornyd med kvaliteten p den frste versjonen. Den nye versjonen blir ferdig snart.




Det kommer ogs en lysbilderull med sangtekster om dyr som er beregnet p de minste.




Dette er straks p vei til laboratoriet i Ungarn til produksjon. Forsinkelsen skyldes den store pgangen hos produksjonsenheten i Ungarn, da firmaet feiret 60-rs jubileum i r.

Selv har jeg begynt p NAV kurs for f hjelp til g videre med Tryllekino.

Jeg har store visjoner, jeg vil ha sangtekster og eventyr og rim og dikt med fine bilder p lysbilderuller, ikke bare p norsk, men p polsk, svensk, spansk, engelsk, tysk, russisk, fransk, somalsk, urdu, osv. Det er klart at jeg ikke kan gjre det alene. Jeg trenger hjelp.

2014 var et fint r og jeg tenker at 2015 blir enda mer spennende.

Hilsen, Viktoria

DRMMER KAN BLI VIRKELIGE

Mens jeg m vente med noen av prosjektene mine, legger jeg ut informasjon om hva som skjer i Ungarn hos Real Pearl Foundation.

Det skjer ganske mye. Det ser ut som drmmer kan bli virkelige :)

Tegningene av elevene til Real Pearl Foundation har nemlig blitt skikkelig populre hos noen virksomheter.

Det ble blant annet laget puslespill...





og skinnvesker ...






... av hyeste kvalitet... :)

GRATULERER MASSE TIL Nra Ritk som str bak alle disse fantastiske nyhetene som grnder, lrer, direktr, manager, foredragsholder og miljterapeut hos Real Pearl Foundation.

I disse dagene har hun det ekstremt travelt. Hun gleder nemlig ikke bare de som kjper disse fine produktene, men bidrar ogs til en god jul for skaperne av disse vakre produktene, nemlig designerne selv: barna og selvflgelig familiene deres.

Jul ble et prosjekt med sin egen facebook-side og det samles inn penger, mat, ved, klr og andre gaver :)

Hver dag deles noen av gavene ut ...




Jeg bidro til julen deres gjennom salg av noen hndlagde produkter.

Takk til Vr sofa , Ungarsk Venneforening, Reaktorskolen og Mestizo sprk- og kultursenter som ga meg muligheten til selge! :)

De vakre veskene, kjkkenhanskene, iPad-bagene, lommebkene ble alle solgt i lpet av kort tid.

Ja, det var en lang vei fra de frste barnetegningene til en egen nettbutikk .

Hvordan begynte det?

Her er en liten video med mer info om SZUNO prosjektet.

SZUNO betyr DRM p romani sprk.









Bilder om tegnekurset med Nora Ritok

Bilder om tegnekurset med Nora Ritok er tilgjengelige her.






Invitasjon til Kulturminnedagene 2014

Kjre mine lesere!

Jeg har den store glede og re av invitere dere til vrt jubileumsarrangement p Kulturminnedagene 2014 . Vel mtt!




Tegnekurs med Nra L. Ritk fra Ungarn



Vi hadde et kjempefint kurs med barna i Sagene samfunnshus!

Du kan titte p bildene fra kurset  her.

 

Her flger en liten oppsummering av hva vi gjorde og hvordan vi gjorde det.

Vi brukte

  • trefritt akvarellpapir 180-200g/m
  • saks, vatt, lim, viskelr, malerull
  • tynn og tykk tusj
  • flytende tusj i tre farger: sitrongul, magenta (rd) og cyanbl
  • vannmaling
  • oljepastell
  • trrpastell

 


Katt, hund, fugl, frosk, klovn (med frskolebarn og smskolebarn)

 



 

Nora tegnet noen mnstre med "blunkende yne" og hjalp barna med tegningene. Barna syntes at figurene var morsomme og de jobbet veldig konsentrert og med stor motivasjon!

1. Tegning etter mnstre med tynn svart tusj.

2. Fargelegging med tykk tusj.

3. Bakgrunn med trrpastell: Vi kombinerte farger som ligger ved siden av hverandre i regnbuen.

4. Med viskelr trakk vi ut konturene.

5. Med viskelr tegnet vi enda flere mnstre i trrpastell som bakgrunn.

 

Enkelt hus (med frskolebarn)





1. Tegning og fargelegging med oljepastell. (Nora viste skritt for skritt hvordan vi kunne tegne bde veggene til huset, taket, pipen, dra og vinduene. Alle fulgte nye med.)

2. Bakgrunnen med flytende tusj laget vi ved frst bruke lys farge (gul) nr huset. Vi brukte vatt for blande fargene.

     

Hus og fjell (smskolebarn)

 

 

1. Vi tegnet et hus og klippet det ut. Dette huset ble brukt som mnster.

2. Vi tok en/to farge(r) med vannmaling p en liten malerulle.

3. Vi malte rundt mnsterhuset vrt med malerullen tre ganger slik at til slutt fikk tre "hvite hus" p arket og en vakker, fargerik bakgrunn. N hadde vi igjen noe som var enkelt lage og som var forlokkende og motiverende for barna jobbe videre med!

4. Vi valgte en annen farge og vi malte den verste delen av arket vrt med malerullen. Med to farger blir det enda vakrere!

5. Vi ventet p at malingen p arket skulle trke, og imens tegnet vi de hvite husene ferdig med tynn svart tusj.

6. Vi fargela og dekorte husene med med forskjellige mnstre. Vi brukte tynn/tykk tusj. Nora gikk rundt og hjalp og stttet barna i lage prikker, tegne gardiner og fargelegge morsomme tak. :)

7. Vi tegnet fjell bak husene.

8. P toppen av og over fjellene tegnet vi trr, blomster, sommerfugler, fugler p himmelen, skyer, sol, o.l. Hvis det var ndvendig, kom Nora med ideer om hva som finnes p himmelen, p fjellet...

9. Vi fargela igjen med tynn/tykk tusj.

10. Til slutt skrev vi navnet vrt p mnsterhuset og s limte vi det inn mellom de to husene.

 


Eventyrboken ble pnet - eventyret begynte :) (frskolebarn)

 

 
 


1. Vi snakket om en eventyrlig skog hvor finnes det en liten lysning med trr, blomster, dammer,  fisker og fugler, hvor feer og nisser mtes og leker sammen. :) Det var tydelig at barna likte dette!

2. Vi klippet ut en liten gran/furu og brettet denne inn i arket slik at det ble en liten eventyrbok som kunne lukkes og pnes.

3. Tegning og fargelegging med tynn tusj med lyse og mrke farger.

4. Bakgrunn med trrpastell og viskelr.


Fisk med krone (frskolebarn)




1. Vi snakket om en fisk som kunne oppfylle vre nsker.

2. Tegning og fargelegging med oljepastell. Kronen og finnen mtte ha samme farge.

3. Da tegnet vi to smsskne til fisken.

4. Bakgrunn med flytende tusj. Vi brukte vatt igjen til blande fargene. Nora gikk rundt og hjalp med blanding av tusj - og f tydelige konturer.



Vannspeilet (smskolebarn)



 


1. Nora klippet ut et bue-mnster av et ark.  

2. Barna malte p arket deres under dette bue-mnsteret med en malerull med grnn/bl vannmaling. Slik lagte de en vakker dam (et vakkert vannspeil) p arket.

3. Da snakket vi om hva som finnes ved siden av vannet - hus og trr / skog og fjell / slott og blomster. Barna tegnet dette slik at alt dette gjenspeiltes i vannet!

4. Tegning og fargelegging med tynn og tykk tusj.

5. Bakgrunnen laget vi med bruk av trrpastell og viskelr .

 

 


Bilde med tre dimensjoner (passer best for ungdom)

 



 

Nora viste frem sitt eget mnster - formen i seg selv var inspirerende... :)


1. Vi tegnet hus og tre, fargela dem og klippet dem ut.

2. Vi tok et ark og brettet det i to og klippet to stttepilarer av arket.

3. Vi limte huset og treet til stttepilarer.

4. Vi tegnet og fargela med tynn/tykk tusj frst foran huset. Etterp tegnet vi fjell, himmel, sti, stein, gress, foss, dam, fisk og fugler og alt vi nsket bak huset og treet...

5. Til slutt brukte vi trrpastell og viskelr for gjre vrt vesle kunstverk enda vakrere.
 


Bilde med ramme (ungdom)




1. Vi tegnet en ramme med svart tusj, og delte den i mindre firkanter.

2. Vi tegnet noen motiver inni firkantene: sommerfugler, blomster, stjerner, skyer, sol, o.l.

3. Vi valgte noen av motivene og tegnet dem i midten i stor strrelse.

4. Etterp tegnet vi konturene rundt med flytende lim (dere kan bruke fargels glassmaling hjemme). Da mtte vi vente ca 2 min. til bildene ble trre.

5. Vi brukte flytende tusj og vatt til fargelegge hele bildet og rammen.

6. Vi tok et stykke ny vatt og trket vekk tusjen fra limet slik at vi fikk hvite konturer rundt figurene. Ferdig :)


Kurset ble en stor suksess og Nora kommer igjen i september til Kulturminnedagene. Da tegner vi Yggdrasil!

Jeg er ogs tilbake i september.

Jeg nsker dere en riktig god sommer! Hilsen, Viktoria

 

 

Brev fra det kongelige hoff

Dette brevet har gjort mange av oss som deltok i prosjektet veldig glade! Takk! :)




Bildet er laget av Vanda Mohcsi elev av Real Pearl Foundation, Ungarn

Tegne- og malekurs for barn og ungdom

Hi igjen!

Tryllekino og Real Pearl Foundation arrangerer tegne- og malekurs for barn med Nora Ritok L.!

Sted: Sagene samfunnshus

Her er plakaten!

Vi gleder oss s mye!

Hilsen : Viktoria og Nora

Norge, kjre Norge, gratulerer s mye med 200 rs dagen Din!

Norge, kjre Norge,

gratulerer s mye med dagen Din! Du er 200 r! Hurra for Deg!

Etter Ungarn er det Du som har blitt mitt andre hjemland.

Jeg nsker Deg en fin fin dag med masse fine taler - og med dette bildet fra den ungarske Real Pearl Foundation.

Hilsen, Viktoria Kaposi Tryllekino


Bildet: Vanda Mohcsi 9 r - Lrer: Nora L. Ritok

Det opprinnelige bildet er sendt til kongehuset! :)

Barnehagekonferanse 2014

Jeg har vrt p konferanse.

Det er klart at Tryllekino har mye bidra med til framtidens barnehage! :)

Tryllekino har fokus p alle disse viktige omrdene som jeg har hrt strlende foredrag om:

  • Organisert, systematisk pedagogisk jobb i barnehagen

  • Hvordan leke med farger og former for sttte barns skaperglede

  • Hvorfor og hvordan jobbe med sprklig mangfoldighet

  • Samfunnskonomisk betydning av tidlig innsats fra barnehagealderen for vanskeligstilte barn





Jeg er glad og trtt.

De foredragsholderne jeg har lrt mest fra, er disse:

Thomas Nordahl som snakket om kvalitet i barnehagen og betydningen av et systematiks, mlrettet, organisert arbeid.

Han er pedagogikkforsker, professor og leder av Senter for praksisrettet utdanningsforskning ved Hgskolen i Hedmark. Han har ogs vrt en av initiativtakerne til utvikling av den pedagogiske LP-modellen. (LP er en forkortelse for lringsmilj og pedagogisk analyse).


Bilde fra Thomas Nordahls presentasjon

Elisabet Skoglund som hadde et strlende foredrag om HVORDAN vi kan bidra til at barn fr utfolde sin skaperglede.

Jeg synes at barnehagefolk trenger mye mer av slike foredrag hvor fokuset faller p "HVORDAN" i stedet for "HVA" som burde gjres for gjennomfre forskjellige pedagogiske aktiviteter.


Elisabet Skoglund har tidligere arbeidet som pedagog p Moderne Museet i Stockholm og Kunstfackskolan i Stockholm. Hun har hatt flere kunstprogram for barn i Sveriges Televisjon.

"Barns bildeskaping kan vre en fantastisk mte leke p. Med fargene, formene og linjene utvikler barna sin evne til forst og oppfatte verden. Gjennom en kreativ og vel gjennomtenkt bildepedagogikk kan vi sttte barnet.

Forelesningen tar blant annet for seg: hvordan kan vi sttte barn mellom 1 og 6 r
og deres lyst til skape bilder? Hvilke farger, pensler og papirtyper er best for sm barn? Hvordan kan vi sttte barnet til arbeide lenge med bildene sine? Hvordan skal vi forholde oss til forskjellen p gutter og jenters bildesprk? Videre kommer Elisabet til vise frem en rekke konkrete tips og forslag til hvordan du kan lage bilder sammen med barna."



Bilde fra Elisabet Skogslunds presentasjon

Marit Gjervan holdt foredrag om Sprklig mangfoldighet i barnehagen. Hun snakket blant annet om betydningen av og prosessen bak begrepsforstelse hos flersprklige barn.

Hun er pedagog, forfatter og kursholder. Hun har hovedfag i flerkulturell og utviklingsrettet utdanning og jobber til daglig ved Hgskolen i Oslo og Akershus.

Hennes spesialomrde er pedagogisk arbeid i barnehage/smskole, tosprklig opplring i barnehage og skole, samt foreldresamarbeid.

Foredraget omhandlet sprklig mangfold sett i forhold til danning, omsorg, lek og lring i barnehagen. Gjennom foredraget formidlet hun sin kunnskap og bidro til refleksjon rundt sprklring, og viste nyttige ressurser som kunne brukes i arbeidet med sprklig mangfold i barnehagen.


Bilde fra Marit Gjervans presentasjon

Mari Rege snakket om barnehagens betydning for vanskeligstilte barn.

Hun snakket om foreldrenes rolle i barnets liv, og betydningen av forskjellene mellom familier i konomi og i utdannesle.

Hun mente at hvis et barn ikke blir lest/trstet/lekt med hjemme, br dette barnet bli lest/trstet/lekt med i barnehage, slik at barnets intellektuelle/emosjonelle/sosiale behov blir dekket.



Gjennom barnehagens gode pedagogisk tilbud kan barnets selvtillit og selvflelse styrkes slik at det kan f bedre resultater senere p skolen - og i arbeidslivet.

Hun viste frem en rekke grafikoner som illustrerte at det lnner seg jobbe med hy kvalitet i barnehage, ogs i forhold til et konomisk perspektiv.


BIldet om Mari Reges presentasjon

Hun var eneste som snakket hyt om viktigheten av lnnslft for barnehageansatte.

Jeg vil gjerne legge til at det etter min mening ogs er ndvendig med kjkkenhjelp for forbedre situasjonen.

Mari Rege er professor i samfunnskonomi ved Handelshgskolen ved Universitetet i Stavanger og ESOP ved Universitetet i Oslo. Rege har doktorgrad i samfunnskonomi fra Universitetet i Oslo.


Professor Mari Rege har publisert flere artikler som oppsummerer den internasjonale forskningen p tidlig lring. Forskningen viser at barnehager med fokus p lring har positive effekt p barnas muligheter til lykkes, srlig for barn fra vanskeligstilte familier.

P Barnehage 2014 snakket hun om hvordan gode barnehager kunne hindre generasjonsoverfring av fattigdom og p lengre sikt bidra til redusere forskjellene i inntekt og levekr i samfunnet.

Flere Bilder fra konferansen

Ny lysbilderull kommer i hsten :)

Hei,

I Tryllekino begynner jeg snart med den neste lysbilderullen som inneholder sangtekster om dyr.

Det blir for de minste med Mikkel Rev og Dyrene i Afrika blant annet.

Jeg gleder meg til jobbe med de flotte, nydelige bildene som jeg fikk i gr fra Real Pearl Foundation .

Nederst fr dere en liten smakebit!

Hper at dere liker siden min. Gi gjerne tilbakemelding. :)









Trylle trylleflyten... :)

Jeg hper dere hadde en fin pskeferie.

Fr jeg kommer med flere nyheter om Tryllekino vil jeg dele noe annet med dere om " trylle for barn".

Jeg var nemlig i Budapest... Og i Budapest kan masse rare ting skje ...

Kan du forestille deg at600 barn gr i Operaen for se Trylleflyten og hyler av begeistring?!!

Ja, akkurat det er det som vi har opplevd i Budapest.

En populr ung ungarsk forfatter har tilrettelagt librettoen for barn og regissren ville ha sirkus p scenen ... :)

Det var Sarastro med langt hr, tryllestav og flosshat, Pa-pa-pa-pa-pa-pa-ge-na klovn-duett p to sm trampoliner, morsomme kostymer, akrobater og barn som medvirket :) Det var helt topp!

Video om velsen

Bilder om forestillingen







Internasjonal Romdag

I anledning den internasjonale romdagen deler jeg to vakre bilder med dere fra Real Pearl Foundation.
Akkurat n planlegger vi flere spennende prosjekter!

Jeg kommer tilbake med detaljer senere!

Under bildene finnes det noen videoer.




Videoer:

Real Pearl Foundation - bak fascaden video

Agents of change - Nora Ritok video

Gelem, gelem roma demonstrasjon - Budapest, 2014 video

Support Real Pearl Foundation

Roma jazzmusikkere i Ungarn

Klmn Olh jazzpianist - konsert video - Klmn Olh biography - tekst

Szakcsi Lakatos Bla - Bang Margit - konsert video

Jnos Egri - jazzband - konsert Budapest, video - Jnos Egri biography - tekst

Tony Lakatos saxofon - konsert Budapest, video - Tony Lakatos bio- tekst

Budapest - Music school for roma kids - tekst

Orkestra av Jazz Akademie - info - tekst

Andre kjente ungarske roma musikkere:

George Cziffra piano virtuoso is playing Liszt

Roby Lakatos

Roby Lakatos in Shanghai

Roby Lakatos in Sydney

Budapest Gypsy Symphony Orchestra - vidoer, info

Wikipedia Budapest Gypsy Symphony Orchestra

Funeral of Sandor Jaroka the of the Gypsy Symphony Orchestra

"Szszcsvsi" folkemusikk og dansere fra Transylvania - video

"Szszcsvsi" band spiller musikk OG danser :) - video

"Szszcsvsi" band spiller musikk - folk danser - (Tnchz) - video Transylvania

Fodor "Neti" Sndor Transylvania - folkemusikk - video

Fodor "Neti" Sndor - konsert Budapest - video

Violinister Transylvania - gala, video

Romani Josef Salai Sydney - video

Monti Czardas - Szalai Band Budapest konsert - video

Mga Zoltn Monti CsrdsNY

Mga Zoltn and Budapest Gypsy BandNY

Guitar workshop for roma kids Budapest - video

Romengo promo

Ungarn, kjre Ungarn, du er hjemlandet mitt...


Igr var det en historisk dag.

En virkelig drlig nyhet er at de demokratiske partiene har tapt valget av ny nasjonalforsamling i Ungarn dvs. Orbanistan tar form

Hungary and the End of Politics

Men her i Norge skjedde ogs noe viktig.
Jeg holdte det frste foredraget mitt p norsk for en fantastisk publikum ved Vr Sofa og jeg fikk veldig positive tilbakemeldinger!

 



 





 



Tusen takk for muligheten og for alle varme gode ordene!

Flere bilder om foredraget

 

Og her er noen linker om de to bi-temaene som er knyttet til foredraget mitt og til mitt hjemland:


1. Ungarsk kultur og tradisjon med sang og dans

2. Open Society program for integrering av romfolk

 

Begge to er relatert til barnehagepedagogikk, sprkopplring og sosial integrasjon.

 

1. UNGARSK KULTUR OG TRADISJON MED SANG OG SANGLEKER


Den ungarske modellen av lring sang, musikk og danse er p UNESCO Verdensarvlisten (2011)

video: Hungarian method of teaching folkdance


The Tnchz model of teaching folk dance and music combines traditional forms of acquisition with modern pedagogical and academic methods.

P.6: The transmission method used by the programme is flexible and has the advantage of being readily adaptable to diverse lifestyles and for different publics;

 

I STEUROPA SPRER SEG FOLKEDANSE-KULTUREN, det er godt samarbeid med ungarsk-talende dansere i Slovakia for eksempel.

Jeg synes at den ungarske modellen av FAMILIE-KONSERTER med levende musikk, lek og dans kunne tilsvare "the missing link" mellom forskere/politikere (som mener at sprkopplring m prioriteres i barnehagen) og barnehagefolk (som mener at sprkopplring og lek m skje p barnas premisser).

Jeg ser absolutt mulighet til sette igang slike familie-konserter og danse-hus med norsk musikk og folkedans.

Noen eksemplarer fra st-Europa og Norge:

SLOVAKIA:

SFS 2014 - ?kola tanca s Vladom Michalkom

DANSER FRA SLOVAKIA 

MFF Myjava 2012 - Krucena a čard? zo Zmutova

Skola tanca Peter Vajda 

Slovakia DFS Travnicek at Folk Dance Festival "Mare Adriatico 2013"- Lido di Jesolo,Italy - SKOLEBARN DANSER I ITALIA

Slovakia DFS Trvniček: International Folklore Festival Alegria 2014, Spain

Mazowsze "Krakowiak/Krakowiaczek" - VOKSNE DANSERE I TEATER 

FS Podpolanec - Detva, Slovakia / Amazing Slovak Folk Ensemble 3/1 2016

POLAND

POLSKE FOLKEDANSERE I ASNS 2013 NR 3 (I DENMARK)

Zespł Mazowsze "Szamotuły" - FOLKEDANS P SCENE

RUSSIA

Russian folk dance - KALINKA - Copyright 2008 All Rights Reserved

Integrated K2 Pony Class - Kinderworld Kindergarten The Manor HN - Kalinka - barna danser russisk folkedans p scene

NORGE

Norsk folkedans p Christians

Norsk Folkedans Stemne 2012 - Poulsbo Leikarringen

Folkedans - Fjordskolen, Byskoleafdelingens 100 rs jubilum

Norsk folkedans med barn.. Mitt barnebarn Jenny danser...

DM i Folkedans 2014 - havskvadrillen - Fritprogram 

Folkedans Bjerregrav, Gjerrild-rum-Ebeltoft 2017

 

S, her er det alt sammen i Norge ogs :) - bare barna og foreldre br bli mer involvert! :)

 

Helt sikkert finnes det mange andre eksemplarer ogs men jeg kjenner best min egen kultur.

Se, hvordan det er i Ungarn - barn og voksne danser sammen. Levende musikk er helt ndvendig! :)

 

Noen UNGARSKE eksemplarer:

Familie-dag med danse og sang

Konsert og lek - NY

Konsert med lek

Lek og dans (NY)

En til (ny)

Panneben, yestein... (NY) - "Generasjoner sammen"

Danser fra Moldova med barn (NY)

Danser fra Moldova med voksne (NY)

Barnehage dans og sang

Barna danser ved druehst fest

Transylvania - barna danser - NY

Tanchaz Panorama Budapest

Folkdedans med sang

Folkedans med sang - NY

Folksongs Transylvania

Dancecamp Transylvania

Folkcamp - danse, musikk, sang - Transylvania

Hungarian State Folk Ensamble 1

Hungarian State Ensamble 2

Hungarian State Ensemble 3

Roma folkedans fra Transylvania

Den ungarske versjonen av det samme :)

Dances of Szszcsvs (Hungarian and Roma)  (NY)

Roma culture in Transylvania - a british blogger (NY)

Bryllup

Urugay

Japan

Kina

London

New York

New York Hungarian House and Festival

Los Angeles

Washington DC

San Fransisco - NY

China

Paris

Hadde det vrt mulig sprre st-europeiske barnehagepedagoger som er glade i folkedans og folkemusikk og barnesanger om de kunne bidra med et pilotprosjekt hvor de deler sine erfaringer og vi kunne drfte hvordan vi kunne adaptere modellen med levende norsk folkemusikk og folkedans som passer for familier til Norge?

 

2. OPEN SOCIETY FOUNDATIONS - ROMA INITIATIVES

Office i Budapest og i New York - etalberer: George Soros

Roma Initiatives Office

Facebook Roma Initiatives

videoer p engelsk:

The Promise of Equality in Europe

George Soros and Open Society

Roma and Open Society

Roma kunstnere

Roma folkedans (NY)

Anbefalt litteratur

Hei, igjen!

Det blir foredrag6. april.

Det trengs ikke noe billetter... :)

Men her kan du finne noen tankevekkende artikler som er relevante og inspirerende for Tryllekino. Disse artiklene er bare et lite utvalg av all litteraturen du finner p bibliotek og internett.

De strste omrdene jeg har fokusert p:

1. Barnehage og kvalitet

2. Sprkstimulering i barnehage

3. Musikk, sang og sprkutvikling

4. Eventyr

4. Estestiske fag

5. Nettbrett

6. Lys i mrket

God lesning! :)

Bildets kilde

1. BARNEHAGE OG KVALITET

Kvalitet i barnehagen for de minste barna 0-3 r - det beste til de minste

Nyere forskningsoversikter fremhever flgende faktorer som viktige for kvaliteten i barnehagetilbudet for de minste barna: tilstrekkelig antall personale, utdannet personale, sm barnegrupper, og adekvate og velutstyrte lekerom og uteomrder; og samhandling mellom barn og voksne preget av omsorg, lek og god stimulering av barnas lring. Voksentetthet, personalets kompetanse og barnegruppens strrelse fremheves som meget viktige for et barnehagetilbud av hy kvalitet. Barn under 3 r trenger et milj med lavt stressniv med maks 3 barn per voksen.

Kutter i barnehagebudsjettene

Underskelsen viser at det haster med sikre mer kompetanse og bedre kvalitet i alle barnehager ellers vil mange barn forsvinne under den pedagogiske radaren. Det er ikke et godt bidrag for bygge en kunnskapsnasjon.

Vil kartlegge Oslo barn

Blant annet skal barn helt ned til tre r skal sprksjekkes. Utdanningsforbundet er svrt kritisk til planene.

Barnehageansatte vil ikke p kurs - Mener kommunens sprkkurs er for drlig

fylle ut skjemaer hjelper ikke minoritetssprklige barn lre norsk, mener barnehagepedagoger.

Lrer barna nok i barnehagen? Av: Maren stb

Forskerne som sier at det ikke er fag nok i barnehagen, har rett. De etterlyser mer, og jeg er usikker p om de vil ha mer skolepreg over barnehagehverdagen. Det vil ikke jeg. Ingen toring eller firering jeg kjenner ville ha nytte av sitte rett opp og ned og motta lring p tradisjonelt vis.

Barn trenger fri fra voksnestyring

Wolf mener at omsorg, lek og lring m ses i sammenheng, men at leken ogs m forsts som en del av barnas vremter og uttrykksformer.

Bemanningsnorm og pedagognorm i barnehagen

... tre av fem barn synes de voksne har drlig tid, og over halvparten av barna i underskelsen ikke fikk kontakt med en voksen nr de trengte det.

Tidstyver i barnehagen

Tidstyvsproblematikken i undervisningssektoren kan p mange mter forsts som en konkurranse mellom profesjonene og administrativ styring ( Jordfald et al. 2009:7).

Thomas Hylland Eriksen: Dramatiske endringer

NYTT NORGE: Den strste endringsfaktoren i norsk kultur for tiden ser ut til vre den skalte nyliberalismen. New Public Management, et mareritt av skjemaer, prognoser, mter og plandokumenter, er en ideologi som gr ut p at offentlige etater skal late som om de er private bedrifter.

Utrygge barn er ikke kompetente

For aldersgruppen ett til tre r, er det ekstra viktig ha stabilitet og kontinuitet i personalet, nettopp fordi de i strre grad enn eldre barn er avhengige av voksne de kjenner godt.(...) Det br i hvert fall lyse noen varsellamper hvis barna i barnehagen sker trst hos hverandre i stedet for hos personalet.

Kostnadseffektive basebarnehager for det kompetente og autonome barnet er en trussel mot barnets trygghet. Frst nr barnet er trygt kan det vise hvor kompetent det er!

2. SPRKSTIMULERING I BARNEHAGE

Sprklig gigantsatsing

Jeg opplever at det er mye frilek i norske barnehager. Samtidig er sprk og sprkutvikling utrolig viktig for barnets sosiale liv, og for hvordan de greier seg p skolen. Stiller du svakt sprklig ved skolestart, vet vi at det hemmer lring i alle fag i mange r framover, sier Hyre-byrd Anniken Hauglie.

Sprkmagi i barnehagen

Det finnes ingen quick-fix for at barn skal lre norsk fr skolestart. Det vet vi som jobber med barn hver eneste dag.

Temahefte om sprkmilj og sprkstimulering i barnehagen

Den grunnleggende utviklingen skjer i barnehagealderen.

Sprksvake barn sviktes

Mor, frskolelrer og spesialpedagog Guro Bergseth mener barnehagen og skolen forsmmer barn med spesifikke sprkvansker.

Klar sammenheng mellom treringers ordforrd og leseferdigheter.doc

Viktig stimulere barns sprkutvikling tidlig

Resultatene fra screeningen viser at ordforrdet, setningene og sprkforstelsen i 3-rsalderen, pvirker lesingen helt opp til niende klasse.

Skal sprkteste treringer

Onsdag kveld ble byrdets strategi for sosial mobilitet gjennom barnehage og skole vedtatt. Byrdet skal de neste fire rene bruke 50 millioner kroner p flere tiltak i barnehagen og skolen. Pengene skal brukes til intensivert leseopplring og standardisert skolehverdag (25 millioner kroner).

Advarer mot sprktest av smbarn

Halvparten av alle norske barnehager tester og kartlegger barnas sprk. Det begrenser barndommen, advarer forsker.

Minoritets-elever sliter med tynt ordforrd

Sprktrening er stikkordet helt fra barnehagen av.

Minoritetselevene er like flinke til lese og skrive som de etnisk norske elevene. Men nr man har lykkes med det og likevel svikter p en fundamental ting som ordforrd, er det litt skuffende, sier Halse til VG.

- Det er ikke urimelig anta at dette er en av hovedrsakene til at de dropper ut av videregende, legger han til.

3. MUSIKK, SANG OG SPRKUTVIKLING

Musikk og sprkutvikling

Forfatteren av artiklen er Nora B. Kulset. I 2012 tok hun master i musikkvitenskap ved NTNU i Trondheim med masteroppgaven "Musikk og andresprk. Om musikk som verkty i norskopplringen av minoritetssprklige frskolebarn". Masteren ble nominert til en av rets beste ved NTNU"

- Musikken gir oss positive opplevelser og det gjr oss motiverte til lre

- Musikken og hukommelsen gr hnd i hnd, musikken "trigger" rett og slett hukommelsen

- Musikk og sang er en enkel mte oppn en tilstand av flow p, og derfor er det ogs s mye lettere lre tekster p sanger, delta aktivt p linje med andre barn og ta kontakt med hverandre p tvers av sprkbarrierer. Bare tenk p hva en allsang gjr med voksnes sosiale oppfrsel

- De positive flelsene utvider og bygger opp nye kognitive og adferdsmessige mnstre hos oss

- Det synge sammen bidrar til frigjring av mange ulike lykke- og antistresshormoner og det ker fellesskapsflelsen

- Sang og tale er to ulike ting. Vi synger fr vi snakker. Vi lurer dermed ogs hjernen til ve seg p sprket

- De som driver aktivt med musikk har alts lettere for lre seg et fremmedsprk fordi omrdet i hjernen som hjelper oss til lytte etter og oppfatte tonale nyanser i det fremmede sprket, er strre pga. musikktrening

Du kan lese mer om Nora Kulset her: http://musikkmanesjen.no/

Hun anbefaler flere arikler her

Syng for barna!

Sally Goddard Blythe, direktr ved det britiske instituttet for nevrofysiologisk psykologi, har tidligere skrevet en rekke bker om barn og deres oppvekstvilkr.

Hennes nye bok The Genius of Natural Childhood hevder at kjente barnesanger og bruk av tradisjonelle barnerim, er sterkt medvirkende til forberede barnas hjerne til lre seg sprk, skriver The Guardian.

4. HYTLESING OG EVENTYR

Sprkstimulering i Skandinavia

Hytlesning, samtale og lek med utgangspunkt i billedbker, eventyr og fortellinger str sentralt i barnehagenes sprkstimulering i Skandinavia. Dette er bra, men vi spr om vi er flinke nok til utnytte mulighetene p dette omrdet.

Hvorfor skal vi lese for barn i barnehagen? Av Trine Solstad, Hgskolen i Vestfold

Barnehagen skal bidra til at barna fr et positivt forhold til tekst og bilde, og tekstene og bildene skal vre utgangspunkt for samtaler.

Foreldres hytlesning for barn er halvert p ti r

Det viser svensk studie. - Bekymringsfullt hvis trenden er den samme hos oss, sier norske eksperter.

Hytlesing gjr ikke barn til bedre lesere

Betyr det at godnattfortellingene p sengekanten ikke har noe for seg? Nei, mener norske fagpersoner.

- Vi er helt oberbevist om at effekten av hytlesning er veldig stor. Men vi tror det er en livsvarig investering i menneskers leselyst. Det er utrolig mange forskningsrapporter som peker p sammenhengen mellom leselyst og hytlesning i tidlig alder, sier Kolstad.

- Hvordan skal man lese for barna, for at det skal ha strst effekt?

- For det frste er vi veldig opptatt av at hele familien skal lese hyt, at det ikke bare blir en ren omsorgsoppgave som mor tar p seg. Ogs er det ikke noe som br begrense seg til sengekanten. Les bker i garasjen, eller spkelseshistorier p loftet. Finn utradisjonelle mter lese p, oppfordrer han, og anbefaler dessuten at man aldri slutter lese hyt, selv om barna har lrt seg lese selv.

Referanser fra forskning og faglitteratur om hytlesning og samspill

Det lese med babyen er en av de beste mtene knytte tette bnd med barnet ditt p. Det er gy, nrt og koselig, og barnet lrer samtidig lytte og konsentrere seg.

Hytlesning knytter tette bnd mellom dere

Koselige, regelmessige lesestunder fra starten av er en god investering i relasjonen mellom dere. Hytlesing gir deg og barnet et rom dere kan fylle selv ? med tekster, bilder, og ikke minst dialogen som inspireres av bkene.

Folkeeventyr og myter beroliger, heler og gir barn hp om fremtid

- Fantasier er livsviktige for barn

- Teksten aldri tolkes fordi det anses som deleggende p fantasien

- Innvandre og flyktninger er mulige mlgruppe

Kjell Totlands psykolog om eventyr

Hvis du nsker at dine barn skal bli intelligente, s les eventyr for dem. Hvis du vil at de skal bli enda mer intelligente, s les enda mer eventyr for dem. (Albert Einstein)

5. ESTETISKE FAG

Slik fr du smartere barn

Flere forskningsresultater viser en positiv sammenheng mellom skoleresultater og arbeid med estetiske fag.

Kunstens egenverdi ligger bde i det universelle behovet mennesker ser ut til ha for kunst, men den ligger ogs i dens kraft til utvikle hele mennesket.

Om kunst- og kulturfomidling i barnehagen Av Hgskolelektor Ann - Hege Lorvik Waterhouse

Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn f et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. Fagomrdet omhandler uttrykksformer som billedkunst og kunsthndverk, musikk, dans, drama, sprk, litteratur, film, arkitektur og design. Formidling av kunst og kultur bidrar til skape fortrolighet med og tilhrighet til kulturelle uttrykksformer.

Kultur som del av en samfunnsreform av Wenche Waagen NTNU

Det strste helseproblemet i vestlige land er vre sosialt isolert.

Estetiske glipptak

Den australske professoren Anne Bamford er en av de fremste forskerne p estetiske fag i skolen. Hun har nrstudert Norge og blitt sjokkert over hva hun fant. "I Norge er kultur veldig koselig, men ikke srlig viktig", sa hun til Aftenposten da rapporten hennes ble lagt frem vren 2012. Hun var oppriktig overrasket over at et land med vre ressurser og konomi kunne gi estetikken s magre kr...

6. NETTBRETT

Nettbrettbruken blant sm barn tar av

Nettbrett - den nye barnevakten - Ekspert slr alarm om bruk

De gammeldagse lekene som tegning og pusling, samt lesing i en bok er veldig viktige for utvikling av evnen til rolig, fokusert oppmerksomhet og konsentrasjon.

Nettbrett - skadelilg eller bra for barn?

Er det bedre at barn leker med en racerbil enn med iPad? I flge en norsk underskelse mener 9 av 10 foreldre at lek p nettbrett eller smarttelefon forbereder barna p den digitale utviklingen.

iPad eventyr for barn

Det er ingen hemmelighet at alle barn elsker bli fortalt eventyr. Vi i Propell brenner for digitalisere eventyr og skape helt nye opplevelser ut av dem. Vre iPad-bker taler for seg selv i ordenes direkte betydning: de er som lydbker, men har i tillegg flotte illustrasjoner, animasjoner og bakgrunnsmusikk. Dermed blir eventyrene enda mer levende i barnas fantasi.

Digitale billedbker

iPad som verkty i sprkopplring og mestring i barnehagene

Bydel Alna jobber strategisk med innovasjon. I Alnabarnehagene skal iPad tas i bruk som verkty i sprkopplring og mestring.

Vi risikerer miste kontakt med barna vre

Barn som sitter bak skjermene sikrer et ryddig og rolig hjem. - Mange foreldre kan nok kjenne at dette er helt greit, sier rdgiver i Barnevakten.

iPad gir drligere ordforrd

Barnas hukommelse delegges av iPad, PC og smarttelefon, mener den tyske nevrobiologen Manfred Spitzer

Spitzers bok om digital demens er en bestselger i Tyskland og er oversatt til flere sprk - n sist til japansk

Hjerneforsker Manfred Spitzer slr alarm

Oktober 2014 kom Spitzers bok Digital demens ut p norsk. Der er pstanden klar: Bruken av digitale medier som tv, data og mobiltelefon hemmer barns hjerneutvikling og kommer til medfre flere demenstilfeller i fremtiden. Spitzer viser til en rekke studier og forsk som sttter hans syn.

"- Folk tror de stimulerer lring hos barn, men de gjr det motsatte. De frste rene utvikles sanseapparatet og det visuelle senteret i hjernen, noe all senere lring baserer seg p. Da blir det helt feil tro at barn kan lre noe av et nettbrett der man ikke sanser noe som helst, og gjr alt med n bevegelse, sier Spitzer."

Kriminelt gi nettbrett til smbarn

Var det opp til professor Manfred Spitzer (bildet), skulle pc-er og nettbrett vrt fjernet fra klasserom og barnehager.

- Jeg mener vi er i ferd med delegge en hel generasjon.

- Men er det egentlig noen forskjell p lese en tekst i en bok eller p en skjerm?

- Sannsynligvis ikke. Men nr teksten p skjermen er full av bilder, videoer og lenker, blir du sittende og klikke. Klikkingen delegger konsentrasjonen.

Norsk forsker uenig...

Steve Jobs om digitale verkty for barn

7. LYS I MRKET

Hvorfor er vintermrke s hyggelig?

Ilden ble et verkty som holdt mrket p avstand, og dermed ogs de monstrene som gjemte seg i mrket. Det ble derfor ogs en evolusjonr fordel bli tiltrukket av ilden.

Denne fascinasjonen ligger svrt dypt i oss.

Jeg skal holde foredrag

Hi igjen!

Kanskje du allerede vet at jeg skal holde foredrag foredrag6. april.

Veldig spennende...! :)

Jeg vil presentere Tryllekino, tankene bak og hvordan den kan brukes.

Her er en liten video om denne fantastiske ungarske gengren som feirer 60. busdagen sin i 2014!:



I tillegg vil jeg bl.a. snakke om begrepene voksenstyrt aktivitet og gruppedynamikk i sammenheng med ettsprklig vs. flersprklig barnehage/felleskap.

Det blir ogs snakk om sprkutvikling i sammenheng med sang og sangleker og hvordan Tryllekino kan bidra til et godt sangmilj.

Etterp skal jeg snakke om flere felles prosjekter med samarbeidspartneren min Real Pearl Foundation.

Her er en liten smakebit: http://www.innoserv.eu/realpearl




Etter foredraget kan du se p en liten utstilling med barnetegninger fra Real Pearl Foundation.



Jeg hper det blir en spennende debatt etterp om barnets beste. :)

Er du i tvil at du vil komme? Det er bare sprre meg!

Litt om Svanedronningen :)

Hei, det er s hyggelig hilse p deg!

La meg fortelle deg litt om meg ....
Jeg er Svanedronningen ... :) Det har jeg visst siden jeg var 4 r ....
Da satt jeg p gulvet i en liten st-europeisk barnehage og hrte p barnehagetanten min som leste
hyt eventyret om Den stygge andungen... Og jeg skjnte med en gang at det var min historie ...
rene gikk og jeg var fortsatt bare den stygge andungen... Og enda flere r gikk, men jeg var
fortsatt den stygge andungen... Og enda flere r gikk og jeg visste nesten ikke hvem jeg var... Og
det gjorde skikkelig vondt...
Jeg skjnte ikke at det jeg skulle gjre, var fly.... Fly, fly, fly, hyt opp mot himmelen.... hvor
svanesstrene og svanebrdrene mine fly... s hyt, s hyt... at jeg mistet sporene deres mellom
skyene...
Jeg var fortvilet - men det hjalp ikke.
Jeg mtte innse at jeg ikke ante noe om hvordan vingene mine skulle bevege seg ...
De virket som svre og tunge belastninger og av og til tenkte jeg at det kunne vre enklere
kvitte seg med dem - eller kanskje kvitte seg med livet selv! Men det hadde vrt dumt ikke
prve fly overhodet ... Kanskje er jeg ikke svanedronning og kanskje skulle jeg bare g? eller
svmme?
Jeg var forvirret, jeg trengte hjelp.
Jeg mtte lre slippe bakk og lune, vann og himmel rundt meg... jeg mtte lre meg flyte
i ingenting - jeg mtte lre meg rive bort alt som definerte meg - jeg mtte lre meg bli
udefinert.... Det var skikkelig skummelt og smertefullt ....
Men etter s mange r kunne jeg endelig lfte opp hodet mitt fra gulvet igjen og
pne ynene mine. Jeg var ikke svimmel og jeg kunne se mot himmelen igjen.
Og der fly det svaner igjen. Vakre, hvite, kongelige fugler. Rett over hodet mitt.
Da skjnte jeg at de venter p meg.
Jeg kan ikke beskrive den gleden jeg flte da. Jeg kan ikke beskrive lettelsen min jeg kjente over at
ja, jeg hadde rett, jeg fler akkurat det samme n som da jeg var 4 r.
N vet jeg at livet mitt begynner n.

Velkommen til min blogg!

Hei! S hyggelig at du leser meg!

Jeg er "Den stygge andungen". Som faktisk er en svane. En Svanedronning.I denne bloggen kan du vite mer om Svanedronningen og riket hennes, som heter Tryllekino.Velkommen!

Jeg twitrer her.

Tryllekino er p facebook her.

Les mer i arkivet August 2016 Februar 2016 Desember 2015
Tryllekino

Tryllekino

53, Oslo

Mitt navn er Viktoria van der Meulen. Jeg er dramapedagog fra Budapest i Ungarn, men har bodd i Oslo siden 2006. Jeg er opptatt av formidle vr kulturarv gjennom lese hyt og synge samtidig som jeg viser frem bilder ved hjelp av en lysbildefremviser. Denne formen for hytlesning har lange tradisjoner i hjemlandet mitt Ungarn. Nr eventyr, rim og sang kombineres med vakre og fargerike lysbilder, blir barnas sprkforstelse og kreativitet stimulert p en helt unik mte. Samarbeidspartneren min er en kunstnerisk skole fra Ungarn, som heter Real Pearl Foundation. Vi er opptatte av tidlig innsats, utdannelse, sosial integrasjon og verne om barn og samfunn. Velkommen!

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker